Fjernsynsteatret

Drama av Henrik Ibsen (1899). Bearbeidet for fjernsynsteatret av Per Bronken. Billedhuggeren Rubek nærmer seg slutten av sitt liv. Har kunsten har gått på bekostning av livet? Skuespillet ble det siste Ibsen skrev. Medvirkende: Knut Wigert, Lise Fjeldstad, Ivar Nørve, Henny Moan, Gerd Wiik og Tor Stokke.

Fjernsynsteatret syner "Lat ugraset vekse" av Olle Mattson. (Låt ogräset växe, 1971). Omsett av Jo Ørjasæter. Dekorasjoner: Lajla Hovland. Kostyme: Nan Austin. Det er byen sin krig mot bygda svensken Olle Mattson skriv om. Bøndene lever - så vidt og på nåde - dei trugast med ekspropriasjon og freistast med tilbod om tomtesal og omskoling. Eit kraftverk og ein petrokjemisk fabrikk er nett bygde - så blømer vel bygda? Nei, berre ugraset blømer, ugraset får veksa, skogen tek att den dyrka marken. Men krig er det på mange gardar og. Kvar generasjon har sin måte å møta den nye tida på. Stykket fortel om bonden Johannes og familien hans, kona Maria, faren og broren Nils. Nils har flytta frå garden - sviki han, vil Johannes seia. Kan henda Nils vil seia det sjølv og, han strir med noko i seg sjølv, verjar seg mot mindreverdskjensla og går til åtak på andre. "Helvetes svikar... Du stengjer oss ute... stengjer verda ute", seier han til far sin, og trampar på dei gamle bondeideala til bror sin.

Fjernsynsteatret viser "Kirsebærhaven" av Anton Tsjekhov. Skuespill fra 1904. Oversatt fra russisk av Nicolai Geelmuyden. Dekorasjoner: Christian Egemar. Kostymer: Nan Austin. Handlingen er lagt til det førrevolusjonære Russland. Ulike klasser konfronteres med hverandre og fanges inn av hverandre i konfrontasjonsøyeblikkene. Den klasse som er dømt til undergang, farger de klasser som er på vei inn. Godseierne preges ikke av kjøpmennene, men kjøpmennene - og deler av den gamle tjenerstanden - preges av godseierne. Herskapet på det foreldede Ranevskajas gods utgjør ene gruppen av persongalleriet. De søker stort sett ikke etter noe som helst, men filosoferer og klager over den evindelige kjedsommeligheten, og priser en stor kirsebærhage - som en gang var både innbringende og vakker. Nå bærer den nesten ikke frukter, og alle verdsetter ikke lenger dens skjønnhet like høyt. Forretningsmannen Lopakin vil likefram hogge den ned og parsellere den ut til villatomter, bare slik kan herskapet få

Fjernsynsteatret viser "Aske" av Sverre Udnæs. Et middelaldrende ektepar, Daniel og Cecilie, lever alene i det store huset sitt. De har en sønn, men han har forlatt hjemmet, og de vet ikke engang om han lever eller er død. Han er jazzmusiker og har brutt ut av foreldrenes miljø. Mens Cecilie er alene i huset, trenger tre unge - og en eldre - seg inn, de er venner av sønnen. "Aske" forteller om konfliktene som oppstår mellom Cecilie - og senere Daniel - og inntrengerne. Det er en konflikt som har mange sider. De som er med: Wenche Foss (Cecilie), Jørn Ording (Daniel), Svein Scharffenberg (Jo), Per Jansen (Allan), Anne Marit Jacobsen (Stella), Lars Nordrum (Benny). Musikk: Gunnar Sønstevold. Instruktør: Sverre Udnæs.

Fjernsynsteatret viser "Miranda". En fabel av Helge Hagerup, fra samlingen "13 noveller". Musikk: Terje Rypdal. Dekorasjoner: Grethe Hejer. Kostymer: Mabi Helweg. En mann - en ung student - kjører seg i hjel, en ung kvinne - Miranda - som ser ulykken, får trolig et slags sjokk, og begynner å tro at den døde studenten - Fredrik - lever videre. Tittelpersonen i stykket lider av en vrangforestilling. Foreldrene lider av mange. I stykket veksler scener om den voksne Miranda med scener som viser Miranda som barn. Foreldrene har stengt verden ute for henne alt fra begynnelsen. Alt ondt, vondt og foruroligende har de løyet bort, omsorgsfullt har de opplært henne - ikke til å se virkeligheten, men til å overse den. Ingen sulter i den verden foreldrene bryr seg om å se. Arbeiderne har det godt, og ingen dør. Når Miranda tror at Fredrik lever, er det altså ikke annet enn logisk. Når foreldrene skjønner at noe er galt fatt, sender de henne fra seg til en onkel i byen. Der snubler hun over nye bro

Fjernsynsteatret viser "Barselstuen" av Ludvig Holberg. Komedie fra 1723. Dekorasjoner: John Olsson. Kostymer: Tull Engø. Hovedpersonen Corfitz har et problem - han mistror sin hustru. Han har giftet seg ungt og nå fått sitt første barn. Fruen ligger på barselstuen og mottar gjester. Riktig mange gjester. Som sladrer om den nybakte mor - Corfilz er gammel og ikke den eneste mann i byen. Den bekymrede husherre begynner å tvile på om alt er gått riktig for seg. Hans venner, slektninger og tjenere gjør ikke forvirringen mindre, og snart vet han verken ut eller inn og intrigene vokser. Når stykket er slutt, tilgir vi Corfitz hans mange skrøpeligheter - hvem er vel ikke nervøs, oppfarende og hysterisk når han frykter kona får barn med en annen? De som er med: Marit Hamdahl (Barselkvinnen), Gisle Straume (Corfilz, hennes mann), Knut Husebø (Troels, hans tjener), Randi Nordby (Pike i huset), Johannes Eckhoff (Jeronimus, en borger), Evy Engelsborg (Anne Signekjerring), Carsten Winger (Mester B

Fjernsynsteatret viser "Aksel og Marit" av Terje Mærli. Dekorasjoner: Grethe Hejer. Kostymer: Beate Berntsen. Aksel og Marit er et ektepar fra lavtlønnsgruppen. Fortellingen om dem er lagt til tjukkeste Oslo. De er innflyttere og bor i en gammel leilighet midt i byen. At leiligheten er gammel betyr at de selv må investere for å skaffe seg den komfort de ønsker og trenger som familie med barn. Det gjør de, men i grunnen har de ikke råd, det blir avbetalinger og lån, og på ulike måter slår den stadige pengemangelen inn i ekteskapet. Situasjonen blir ikke bedre ved at firmaet Aksel arbeider i, også sliter med økonomien og vel kanskje vil gå konkurs. Av venner som kan hjelpe dem gjennom krisene, har de dessuten bare en, nykomlinger som de er. De som er med: Sverre Anker Ousdal (Aksel), Eva Opaker (Marit), Ivar Nørve (Ove), Eilif Armand (Formann Hansen), Vibeke Falk (Fru Daa-Hansen), Anne Marie Ottersen (Anne), Unni Evjen (Anne, serveringsdame), Grete Nordrå og Rolf Søder (Par på hybel), St

Fjernsynsteatret viser "Hvem vet?" av Helge Krog. Kostymer: Tull Engø. Dekorasjoner: Sverre Andersen. Enakter, en komedie med bare to personer - Emil og Agnete. De har funnet et konsept, en måte å leve sammen på, men for ham er ikke hun den ene, det er sjelden den ene fra begynnelsen av. Han er en playboy fra Oslo-sosieteten, diffus, men snill og gjør inntrykk på en kvinne som lever i et ekteskap som er gått i stå. Og akkurat det har Agnetes ekteskap, for hun er gift med en annen. Kanskje har hun sett Emil som et middel til å komme seg ut av ekteskapet. Hun har trodd på dette med Emil. Men hatt sine tvil. Og så setter hun ham på prøve, med et - fra mannssynspunkt - ualminnelig sjofelt knep. Han har sagt han vil reise med henne, og - plutselig - har hun penger og reisemål parat. Da får han kalde føtter. Mannsstoltheten forby ham dessuten å reise på hennes bekostning. De som er med: Bente Børsum (Agnete, 35 år), Svein Scharffenberg (Emil, 32 år). Instruktør: Sølve Kern.

Fjernsynsteatret viser "Vær så go' - galskap for to" av Eugène Ionesco. (Délire à deux). Oversatt av Inger Hagerup. Kostymer: Ellen Andreassen. Dekorasjoner: Christian Egemar. Musikk: Egil Kapstad. En eller annen krig raser. Hvem som kjemper vet vi ikke, trolig ikke ekteparet i stykket heller, de har nok med en evig ordduell som speiler deres trivielle utilfredshet og alle hatets irrasjonelle mekanismer. De to snakker ikke med hverandre, enda de hele tiden gjør det. De beveger seg ikke ut av sin leilighet, på alle kanter er det vegger. Men ekteparet ønsker det slik, det gjør stykket til et mareritt: De som er med: Astrid Sommer (Hun), Øyvind Øyen (Han), Nils Sletta (Soldaten). Instruktør: Jon Heggedal.

Fjernsynsteatret viser "Geografi og kjærlighet" av Bjørnstjerne Bjørnson. (1885). Dekorasjoner: Sverre Andersen. Kostymer: Tull Engø. En komedie om kjærlighet i mannssamfunnet. Som ung har Karen giftet seg med Tygesen, professor i geografi. Han er en original begavelse, og har begravet seg i sin vitenskap, gitt alle krefter til den vitenskapelige produksjon. Karen fortrenges til fordel for bøker og kart, datteren Helga er på internatskole, professoren trengte værelset hennes til studiemateriale. En dag når opprøret professorhjemmet. Karen pakker sine kofferter og drar. Tygesens kollega Turman, tjenestepiken Ane og Helga hjemsøker Tygesen i hans ensomhet med anklager - han har forryket balansen i hjemmet, har satt sin person og yrkesmessige behov på pidestall. Var det slik han ville leve? De som er med: Tor Stokke (Professor Tygesen), Bente Børsum (Karen Tygesen), Unn Vibeke Hol (Helga), Ragnhild Michelsen (Malla), Aud Schønemann (Ane), Wilfred Breistrand (Professor Turman), Lise Fjelds

Fjernsynsteatret viser "Tre søstre" av Anton Tsjekov (1900). Tilrettelagt for fjernsyn av Sverre Udnæs, etter en oversettelse av Ejnar Thomassen. Stykket handler om offiserfamilien Prosorov som drives fra sitt hjem av den inngiftede Natalija. Det handler om sørgelige skjebner, om forhåpninger som blir knust, om mennesker som strever forgjeves med å fullbyrde det de synes livet skulle være og forsaker seg selv bit for bit. I noen av rollene: Elsa Lystad (Olga), Kari Simonsen (Masja), Marit Østbye (Irina), Tom Tellefsen (Andrej Sergejevitsj Prosorov), Eva von Hanno (Natalija Ivanovna), Frank Robert (Aleksander Ignatjevitsj Versjinen), Gunnar Olram (Ivan Romanovitsj Tsjebutykin). Instruktør: Sverre Udnæs.

Drama av Henrik Ibsen (1879). Stykket er språklig bearbeidet av Hans Heiberg. Temaet i skuespillet er kvinnens vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet. Nora har følt seg som en artig liten dukke i forholdet til sin mann advokat Helmer. Han har aldri tatt henne virkelig på alvor. Stykket foregår en julehelg etter åtte års ekteskap, hvor det ender med at Nora går fra mann og barn for å finne ut hvem hun selv er. I rollene: Knut Risan (Advokat Helmer), Lise Fjeldstad (Nora), Per Theodor Haugen (Doktor Rank), Bente Børsum (Fru Linde), Ole-Jørgen Nilsen (Sakfører Krogstad), Ingrid Øvre Wiik (Barnepiken) og Unn Vibeke Hol (Stuepiken). Dekor: Christian Egemar. Kostymer: Mabi Helweg. Sminke: Kari Hermansen og Lisen Holmquist. Instruktør: Arild Brinchmann. Sendt i Fjernsynsteatret.

Fjernsynsteatret viser "Sladek den svarte riksvernsmann" av Ödön von Horváth (1901-1938). (Sladek, der schwarze Reichswehrmann). Oversatt av Inger Hagerup, tilrettelagt for fjernsyn av Janken Varden. Dekorasjoner: Sverre Andersen. Kostymer: Beate Berntsen. Mange erklærte i 1918 tysk militarisme for død. Innen en generasjon var den gjenoppstått, som en farlig Fugl Fønix. De tyske frikorpsene som rekrutterte Det svarte riksvernet, bidro i høy grad til nazismens framvekst. Tittelpersonen er en av Det tredje rikets fremste soldater. Handlingen lagt til 1923. Desillusjon, arbeidsløshet, inflasjon og sosial nød finnes innen store deler av Europa - stykket forteller om hva det resulterte i i Tyskland og finner inn til det enkelte menneske i de brune kolonnene: Sladek tenker i et slags vakum, overhodet ikke ut fra seg selv som del av samfunnet, har ikke referansepunkter utenfor seg selv, sjekker aldri hva han tenker mot andre. Og havner i en farlig individualisme. Når han går inn i Det svarte

Dublin 1922. En tid med vilkårlige fengslinger og politiske likvidasjoner. Enkle arbeidsfolk prøver å finne seg til rette i en innviklet verden.