Fjernsynsteatret

Fjernsynsteatret viser "Fjeldeventyret" av H.A. Bjerregaard, syngespill i to akter med musikk av Waldemar Thrane. Musikken er innspilt av Kringkastingsorkestret med Øivind Bergh som dirigent. Musikalsk instudering: Jenö Hukvari. Dekorasjoner: Sverre Andersen. Kostymer: Beate Berntsen. Folkelig nasjonalt drama fra 1824. Tre studenter - Albek, Finberg og Hansen - på tur i fjellet forveksles med landstrykere. Underlensmann Mons Østmoe samler en del bønder og drar for å arrestere dem. Bøndene angriper studentene, Mons holder seg i bakgrunnen. Studentene skjønner de blir tatt for tjuvradder og bestemmer seg for å la seg arrestere - gjøre komedie av det hele. Mons blir helt i bygda. Inntil lensmannens datter Marie oppdager at en av "landstrykerne" er hennes forlovede - jenta som også underlensmann Mons har et godt øye til. Marie går med på å ikke røpe hvem han er, når han forteller om spøken de har lagt opp til. Et herlig forhør blottstiller sårbare punkter hos rettens to representanter, som

Fjernsynsteatret viser "Vinduer" av Murray Schisgal. Oversatt og instruert av Finn Kvalem. Dekorasjoner: Per Fjeld. Kostymer: Nan Austin. Et ektepar i førtiårene, Ted og Francis, flytter inn i et rommelig gammelt hus i forstaden til en storby. Han er forfatter eller kanskje forsker, men har fulldagspost som lærer. Hun venter sitt første barn. Slik er opplegget i dramaet "Vinduer". Verken alder, yrke eller familiesituasjon setter stykkets hovedpersoner i noen særstilling, de er middelaldrende og har gått inn i samfunnet. Men alt er satt i fare, alt kan ødelegges når det skal være - det er grunnfølelsen hos Ted og Francis. Og av den fødes en angst som overgår den engstelse en kan føle når en flytter inn i et fremmed hus. De er overtrette, men det alene kan ikke forklare at de føler huset eter seg inn til punkter av panikk og at alt trekkes inn i panikken. De besiktiger ikke sin nye bolig, men flykter for tingenes usynlige øyne. Huset ser dem, nei - ikke bare huset - hele naboskapet, nei,

Fjernsynsteatret viser "Som natt og dag. Bilete frå inngangen til ei ny tid" av Paal-Helge Haugen. Filmen har sin historiske bakgrunn i livet åt småkårsfolk på den norske landsbygda i åra kring den første verdskrigen. Vi møter eit bygdesamfunn prega av samanfallet av den gamle hierarkiske oppbygginga: avskaffinga av husmannsvesenet, byrjande industrialisering, uår, krig og emigrasjon. Det gamle klassesamfunnet skifte ham i denne tida, og det skjedde i ein samanheng der eit lag av embetsmenn og meir velståande bønder heldt makta og råderetten over småkårsfolket ikkje berre i kraft av økonomisk overtak, men også eit tankemessig, sterkt religiøst farga maktgrep. I filmen finn vi motsetningane først og fremst representert ved konfrontasjon mellom soknepresten og "hovedperson", der den siste møter med eit nyvunne, uklart samfunnsmedvet med sosialistisk forankring, og presten representerer ein statisk, pietistisk kristendom med klare samfunnsmessige, politiske implikasjonar. Dei som er med:

Fjernsynsteatret viser "Alberte", en serie i fem episoder av Sverre Udnæs i samarbeid med Guy Krohg. Etter romanen "Alberte og friheten" av Cora Sandel. Alberte Selmer er i Paris. Hun drømmer om å bli kunstner, men jobber foreløpig som modell. Sammen med venninnen Liesel treffer hun kunstnervenner på Paris' kaféer. I rollene medvirker blant andre Monna Tandberg (Alberte), Kari Simonsen (Liesel) og Per Myrberg (Eliel). Musikk: Alfred Janson. (1:5)

Fjernsynsteatret viser "Arbeidsgivere" av Gerhard Kelling. Oversatt av Kjell Askildsen. Dekorasjoner: Per Fjeld. Kostymer: Nan Austin. Stykket handler om hverdagen i en moderne storbedrift - på lederplanet. Richard Dreiling er direktørens betrodde høyre hånd - ung, kunnskapsrik og skremmende effektiv. I et klima av økende konkurranse, rasjonaliseringer, bedriftssammenslutninger og økonomiske manøver av stadig stigende vanskelighetsgrad, stilles det store krav til elastisitet og omstillingsevne på alle plan - ikke bare blant bedriftens ledere. Dreiling er "elastisk", ser muligheter i enhver situasjon, muligheter til fordel for bedriften, men også for seg selv. Ved sin dyktighet bringer han et konkurrerende selskap i vanskeligheter. Styret ser fort at han kan få dem ut av uføret, og Dreiling skifter firma - men ikke før han har forklart sin gamle sjef om muligheten til en sammenslåing. At det i løpets gang har oppstått forhold innover i bedriften av mindre heldig karakter er en annen sak

Fjernsynsteatret viser "Alberte", en serie i fem episoder av Sverre Udnæs i samarbeid med Guy Krohg. Etter romanen "Alberte og friheten" av Cora Sandel. Det er sommer i Paris. Liesel forteller Alberte at hun vil leve sammen med skulptøren Eliel. Alberte vil gjerne ha en å være glad i, og får tilbud fra flere kanter. I rollene medvirker blant andre Monna Tandberg (Alberte), Kari Simonsen (Liesel) og Per Myrberg (Eliel). Musikk: Alfred Janson. (2:5).

Fjernsynsteatret viser "Kong Oidipus" av den greske tragediedikter Sofokles. Til norsk ved Eirik Vandvik. Musikk: Gunnar Sønstevold. Dekorasjon og kostymer: Nils Svenwall. Kong Laios i byen Theben fekk ikkje born med kona si, Iokaste. Han rådspurde oraklet i Delfi og fekk veta at han skulle få ein son som skulle koma til å drepe han. Då barnet var fødd, let Laios det bere ut i ville fjell, men ein gjetar fann barnet og førde det til kong Polybos i Korint. Og hjå han voks det opp under namnet Oidipus. Sjøl trudde Oidipus at Polybus var rette far hans, og då oraklet ein gong spådde at han skulle drepe faren og avle barn med mora, rømde han frå Korint og drog til Theben, der orakelorda vart sanna. Soga dannar bakgrunnen for Sofokles sitt drama. Dei som er med: Joachim Calmeyer (Oidipus), Helen Brinchmann (Iokaste), Finn Kvalem (Kreon), Kolbjørn Buøen (Teiresias), Ingolf Rogde (Ein gammal prest), Gisle Straume (Bodbringaren frå Korint), Stig Egede-Nissen (Ein gjetar), Thomas Fasting (Korfø

Fjernsynsteatret viser "Alberte", en serie i fem episoder av Sverre Udnæs i samarbeid med Guy Krohg. Etter romanen "Alberte og friheten" av Cora Sandel. Alberte har møtt danske Nils Veigård og de tilbringer mye tid sammen. Nils tviler på at Alberte vet hva hun vil. I rollene medvirker blant andre Monna Tandberg (Alberte) og Fritz Helmuth (Nils Veigård). Musikk: Alfred Janson. (3:5)

En serie av Sverre Udnæs i samarbeid med Guy Krohg. Etter Cora Sandels roman "Alberte og friheten". Musikk: Alfred Janson.

Drama av Henrik Ibsen (1882). Bearbeidet og instruert av Per Bronken. Handlingen er lagt til en kystby i Sør-Norge som er kjent for sin helsebringende badeanstalt. I hovedrollene: Gisle Straume (Doktor Tomas Stockmann), Elsa Lystad (Fru Stockmann), Unni Evjen (Petra), Knut M. Hansson (Byfogd Peter Stockmann) og Arne Bang-Hansen (Morten Kiil). Dekorasjoner: Grethe Hejer. Kostymer: Mabi Helweg. Sminke: Anne Beth Thoeneie. Sendt i Fjernsynsteatret.

En serie av Sverre Udnæs i samarbeid med Guy Krohg. Etter Cora Sandels roman "Alberte og friheten". Musikk: Alfred Janson.

Fjernsynsteatret viser "Fire sommerdager" av Espen Thorstenson. En film om en ung kvinne som tilbringer noen sommerdager på hytta sammen med sin lille datter. Holmer, skjær, vind slår vått, den norske skjærgårdssommeren er altså ramme for Espen Thorstensons fjernsynsteaterdebut. Opptakene er gjort på Hvaler. De som er med: Line, Ulrikke Greve, Knut Fabritius, Johan Solbakken, Mimmi Høkeli, Jacob Høkeli. Manusforfatter og instruktør: Espen Thorstenson.

Skuespill av av Aleksej Arbusov. Et drama om en krig, som ikke tok slutt selv for dem som overlevde.

Amerika er involvert i en krig som har vart lenge og kostet mange menneskeliv. Militære myndigheter fristes til å ta i bruk illegale krigføringsmetoder for å forsøke å bringe krigen til avslutning. Av Jules Feiffer.

En mann har flyttet til Oslo med familien. De skaffer en bolig som egentlig er for dyr for dem, og de havner de på lista over sosialhjelpsøkende.

Stykket handler om underbetaling, utnyttelse og undervurdering av enkelte sosiale lag. Av den engelske dramatikeren George Bernard Shaw.

Kampen mellom kjønnene for hegemoniet innen ekteskapet er hovedemnet i dette stykket av August Strindberg.

Fjernsynsteatret viser "Sirkulæret" av Václav Havel. Oversatt av Carl Fredrik Prytz. Kostymer: Ellen Andreassen. Dekorasjoner: Dag Frogner. Orden, regelverk, kontroll så omfattende at en rent ikke har kontroll over den. I en enhet skal det skje en forandring. Hvilken forandring? Snakk om den på et språk ingen skjønner, bagatelliser, driv igjennom før noen får sukk for seg. Sukke kan en etterpå. I stykket er dette nye et nytt språk - ptydepe. Det skal innføres på et større kontor. I effektivitetens navn, dessuten i det rasjonelles, i det entydiges og presises. La så gå at det er avhumanisert, sterilt, kaldt, så komplisert at ingen skjønner det, mener alle eller nesten alle. Unntatt kontorets direktør, som formulerer sin innvending omtrent slik: En kan ikke ta fra et menneske dets menneskelige språk, da løses det opp og blir mindre menneske, men meningen med mennesket er at det skal utvikle seg til stadig mer menneske. Over ham er nye ledere, under ham også. Hans underordnede ignorerer h

Et stykke som skildrer avstanden mellom mennesker i det engelske klassesamfunnet. Av den engelske forfatteren David Storey.

Fjernsynsteatret viser "Yerma" av Federico García Lorca (1898-1936). Skrevet 1934. Til norsk ved Tormod Skagestad. Kostymer: Tull Engø. Dekorasjoner: Guy Krohg. Yerma er steril, eller ho ottast i alle høve for at ho er det. Ho slit seg i sund av di ho ikkje får born. Det er ikkje naturleg for ei kvinne ikkje å få born. Mannen Juan vil ha heim og kone, men ikkje born. Ulukka er at dei vil ha ulike ting og at ingen av dei kan ta imot det den andre mest har å gi, og at dei vil ha nett det den andre ikkje kan gi. Det er det inste i sjølve seksualiteten Juan rammar når han ikkje vil ha barnet hennar. Slik vert kjærleiken til hat. Ein ond sirkel dei ikkje kan bryta. Så ho er unaturleg, då, utanfor livet, ulik kjelda som gir vatn og sauen som får lam, seier ho sjølv. Så er ho ikkje noka verkeleg kvinne, undrast ho. Og vegen ho går for å bli det, er tung. "Blodbryllupet", "Yerma" og "Bernardas hus". I alle tre skriv den spanske diktaren om kvinner på den spanske landsbygda. Saman dannar dei ei

Fjernsynsteatret syner "Skuggen av ein helt" av Sean O'Casey. (The shadow of a gunman). Omsett av Hartvig Kiran. Sminke: Kari Hermansen. Kostymer: Nan Austin. Dekorasjoner: Willi Nordraa. Handlinga er lagt til arbeidarkvarteret i Dublin, tida er før fristaten vart grunnlagt. I opningsscena møter vi ein av dei aktive fridomskjemparane, mot slutten av stykket kjem soldatar. Ellers er den aktuelle politiske striden berre bakgrunn. Menneska forfattaren skriv om er folkeheltar, opprørsmenn og tapre republikanarar. Men dei er det berre i eiga innbilling. Dei er ikkje heltar, berre skrythalsar - skuggar av heltar. Dei er dagdrivarar, drukkenboltar og kranglefantar. Menneske som lever eit fattig og usselt liv. Dei har bruk for noko som kan kasta glans over kvardagen, så gjer dei andre eller seg sjølve til heltar. Dei som er med: Frank Iversen (Donald Davoren), Jon Eikemo (Seumas Shields), Jan Frostad (Tommy Owens), Lothar Lindtner (Adolphus Grigson), Karin Simonnæs (Mrs. Grigson), Helle Ottese