Historien om Norge

Borgerkrigen har lenge herjet i Norge. Men i 1163 ser det for første gang ut til at stormennene og kirkens menn kan samles om en felles konge for landet. Som en David mot Goliat kjemper kong Sverre for tronen og med seg har han en fillete kriger flokk kalt birkebeinere.

I 1258 ble det inngått en allianse mellom det norske og et av de spanske kongehus. Da reiste Håkon Håkonssons datter Kristina til Castilla for å gifte seg med prins Don Felipe, broren til den mektige kong Alfonso X. samtidig nærmer Norge seg Europa, både politisk og kulturelt. Bøker blir skrevet, musikk komponert, og bygginger som Nidarosdomen og Håkonshallen vitner om Norsk storhetstid.

Det er år 1349, og svartedauden har kommet til Norge. Ingen vet hvordan smitten blir overført, og panikken fortvilelsen brer seg. I stedet for å jakte på rotta som er årsaken til smitten, ber man til helgener eller renser kroppen med ild. Imens raser pesten nådeløst videre.

Vi er i Lom en gang på 1200-tallet. Gudny og Kolbeins kjærlighet er intens. Denne episoden handler om ekteskapets vilkår i middelalderen, om kyskhet, impotens, sjalusi og homofil kjærlighet.

I Finnmark i 1617 pisker dommeren fram et bildet av kvinner som vondt vesen. Et av ofrene er Kirsten Søfrensdatter. Hun blir beskyldt for å være trollkvinnens admiral, og i skikkelse av en kvinne skal hun ha hat samleie med Satan selv. Ellers er det bygdefolk selv som driver mest med heksejakt, som på Vestlandet i 1640-årene.

På slutten av 1700-tallet reiser bonden Kristian Lofhus til kronprins Fredrik i København. Han forteller kronprinsen hvordan borgerne på Sørlandet skor seg på fattige bønder. Lofus blir oppmuntret til å kjempe mot urettferdighet. Lite ante kronprinsen at han dermed var med på å sette i gang en hel opprørsbevegelse i Norge.

På 1500-tallet var det vanlig å ty til kniv og øks når ens ære ble krenket. Det fikk ofte skjebnesvangre følger på de mange vertshusene. Men straffen kunne også bli hard for drapsmenn, som da bøddelen Samson Isberg hogde hodene av to drapsmenn på Etterstadsletta i Kristiania.

En fortelling om den norske allmuens møte med nådeløse embetsmenn på 1600-tallet. Tjenestejenta Anne føder et dødfødt barn. Uten støtte fra familien eller andre, blir hun presset til å tilstå et fosterdrap hun ikke har begått.

Karsten Alnæs tar oss med til det katolske Norge på 12-1300-tallet. Livet var kort og døden nær – gjennomsnittlig levealder var bare 25 år. Kampen får å overleve begynte allerede ved fødselen. Den nyfødte ble herdet med kaldt vann. Mange døde av behandlingen. Dessuten ble mor og barn sett på som urene og lett bytte for de underjordiske. Det hastet med å få brakt den lille hedningen til kirken for å få Guds velsignelse.

På 1100-tallet utgjorde treller eller slaver minst en fjerdedel av befolkningen. Mange var tatt på vikingtokter. De ble sett på som undermennesker – æreløse dumme og falske. Disse egenskapene ble også ofte tillagt underklassen som oppstod flere hundre år senere – husmannsfolket. Karsten Alnæs gir oss historien til det hardt utnyttede småkårsfolket. En av dem var Lars Hansen en farløs husmannsgutt som ble sett på som en tilbakestående krøpling men som har gitt oss våre mest kjente folkeeventyr.

Karsten Alnæs tar oss med til Finnmark i år 1627. Quiwe Baarsen står på tinget i Hasvåg, tiltalt for trolldom. Han har noaide – hellig mann i det samiske samfunnet. Quiwe kunne skaffe godt seilvær og lette fødsler. Det har kommet underfogden for øret at Quiwe var innblandet i et forlis der fem mann omkom. Den samiske befolkningen er i klemme mellom styresmakten i tre land – de må betale skatt til både den danske og den svenske kongen, samt til den russiske tsaren. Myndighetene har mistanke om at samisk opprør er i gang. Underfogden i Hasvåg ser seg om etter påskudd for å svekke samens innflytelse, og han skulle snart finne et.

«i tre dager og netter lå jeg på gulvet eller foran en stol. Jeg nøt intet og ventet og ønsket døden.» Dette skriver den unge drammensjenta Alette Sofie Rhode. Alette Sofie ble tvunget til å gifte seg med en eldre, velstående kjøpmann. Karsten Alnæs tar opp kjærlighetens kår i 1700-tallets Norge. I det gamle norske bondesamfunnet spilte nok følelsene større rolle enn i de øvre sosiale lag. Bygdedansen var et viktig treffsted for gutt og jente, og etter dansen på lørdagskvelden fikk jentene besøk …

Ved midnatt julaften 1717 driver fregatten Lossen inn mot Vesterøy på Hvaler i orkan. Håpløsheten griper kaptein Bruun og de 108 mennene om bord i marinefartøyet. De svenske krigsfangene blir ført på dekk. Her gjaldt det å berge seg, den som kunne. Karsten Alnæs følger fregatten Lossens eventyr og matrosene’s hverdagsliv om bord fram mot skipets undergang. Dette var i seilskutetidas Norge, en tid som har betydd svært mye for landets velstand og gjorde oss til verdens tredje største sjøfartsnasjon.

Han er en farlig mann, en trussel mot det bestående samfunn. En biskop skriver: «Med sin dristige frekkhet omspinner han hele Norge. Han er farlig både for stat og kirke.» Karsten Alnæs lar oss bli kjent med den visjonære og radikale Hans Nielsen Hauge. Hauges snakker bøndenes eget språk. Mot prestene er han skarp. Ryktene om ham går som en ild gjennom landet.

Karsten Alnæs gir oss et historisk bilde av skreifisket, som har gitt svimlende gevinster til den som hadde hellet med seg og døden til dem som ble sviktet av lykken. Ikke bare menn utfordret naturen med livet som innsats. I 1684 seilte fru Estens til Bergen med jekta full av tørrfisk, men ble borte i uvær på veien tilbake. Lofotfisket er det store økonomiske under i norsk historie. Det har gitt arbeid til titusener av fiskere, og tørrfiskejektene har gått til Europas havner. Lofotfisket var en folkefest, et karneval av sydlandske dimensjoner.

Året er 1814. Ute i Europa raser Napoleons krigene. Stormaktene har lovet bort Norge til Sverige i krigsbytte. Men Danmarks kronprins Christian Fredrik har andre planer og innleder et hasardiøst politisk spill. Snart står en hær på 20 000 norske soldater ved svenskegrensen i Østfold. 30 000 veltrente svenske soldater venter, men de norske soldatene syder av kampvilje. Karsten Alnæs tar oss med til «mirakelåret» 1814 da Norge kjempet for sin nyvunne selvstendighet, en kamp som kunne fått en katastrofal utgang.